Vi kan ikke bygge oss ut av personellkrisen

De siste ukene har jeg lest om hagehus i Stavanger, bokollektiv på Voss og kommuner som kjøper digitalt tilsyn for første gang. Alle tre er gode initiativ. Men sett under ett lurer jeg på om vi bruker for mye energi på å finne nye svar, og for lite på å skalere det som allerede virker.

Tallene vi ikke kan bygge oss forbi

I 2030, om fire år, vil det for første gang være flere eldre enn barn i Norge. SSB anslår at antall innbyggere over 67 år vil vokse fra rundt 900 000 til 1,4 millioner innen 2050. Telemarksforsking sier det rett ut i sin rapport for Kommunal- og distriktsdepartementet: hele befolkningsveksten fram mot 2050 kommer i aldersgruppen over 67, og eldreomsorgen er den tjenesten som blir vanskeligst å holde i gang.

Problemet er ikke boliger eller arkitektur. Problemet er hender. Vi kommer til å mangle folk.

1,4 mill Over 67 år i 2050 (SSB)

11 000 Årsverk kan spares med bedre boligprofil (Agenda Kaupang)

30 % Av arbeidsdagen brukt på kjøring i hjemmetjenesten

Gode ideer som tar tid vi ikke har

Stavanger er først i landet med å vedta hagehus, en moderne kårbolig der eldre kan flytte ut i hagen mens barnefamilien overtar hovedhuset. En studie viser at det er plass til slike hus i 12 000 hager bare i Stavanger. Men fra politisk vedtak til ferdig bygget hus tar det år. Tomtene skal reguleres. Byggesøknader skal behandles. Husbanken skal eventuelt inn med finansiering. Og noen må faktisk bygge dem, i et marked som allerede sliter med kapasitet.

På Voss har Sosialbygget vist i femti år at samlokaliserte serviceboliger fungerer. 110 beboere lever stort sett som studenter: selvstendige, men med hjelp en heistur unna. Hjemmetjenesten slipper å bruke en tredjedel av arbeidsdagen bak rattet. Agenda Kaupang anslår at kommunene kan spare 11 000 årsverk nasjonalt med en bedre boligprofil. Men nye serviceboliger krever også regulering, finansiering og årevis med planlegging.

Begge løsningene fortjener å bli gjennomført. Men ingen av dem hjelper kommunen som i morgen mangler nattevakter.

Det som faktisk kan gjøres i dag

Når jeg leser disse sakene parallelt, er det én ting som stikker seg ut: hagehus og serviceboligprosjekter har en tidshorisont på tre til ti år. Digitalt tilsyn kan settes opp på noen timer.

Byggeprosjekter Regulering, byggesøknad, finansiering, bygging. Alt dette tar 3 til 10 år. Løser boligspørsmålet, men ikke personellmangelen i morgen.

Digitalt tilsyn Installasjon, opplæring, oppstart. Alt dette tar timer, kanskje dager. Frigjør personell med en gang, der krisen allerede er akutt.

KS kaller det selv helt nødvendig. 346 av landets 357 kommuner har nå søkt om støtte til velferdsteknologi. OneCo, som har avtaler med over 30 kommuner, sier rett ut at personellmangel er den viktigste driveren, ikke bare økonomi.

Hendelsesbasert omsorg, der personalet responderer når noe faktisk skjer i stedet for å kjøre rutinerunder til folk som sover trygt, fungerer allerede i dag. Det krever ingen reguleringsplan og ingen statsbudsjettforhandling. Det krever en beslutning.

Både-og, men i riktig rekkefølge

Jeg kritiserer ikke hagehus eller bokollektiv. Vi trenger begge deler. Men jeg er bekymret for at den norske debatten om eldreomsorg har blitt en idékonkurranse der vi hele tiden jakter på det neste nye, mens vi lar være å skalere det vi allerede vet fungerer.

Rekkefølgen burde være enkel. Først tar vi grep med det som kan gjøres i dag: digitalt tilsyn, smartere bruk av personell, hendelsesbasert omsorg. Så bygger vi for framtiden med serviceboliger, hagehus og nye boformer.

    Vi har ikke tid til å vente på at nye bygg skal stå ferdige før vi handler. Personellkrisen er her. Teknologi som frigjør hender til oppgavene som faktisk krever menneskelig nærvær må rulles ut nå, parallelt med at vi planlegger boligene som gjør eldreomsorgen bærekraftig på sikt.
  

Kari på 87 skal sove trygt om natten, og de som passer på henne skal slippe å være utslitte av å kjøre mellom spredte eneboliger i mørket. Verktøyene finnes. Noen kommuner bruker dem allerede. Resten bør ikke vente på at et nytt bygg skal stå ferdig før de gjør det samme.